Tidtakingssystemet er ferdig og fungerer som en drøm. Jeg festet sensorene med smeltelim og satte opp en liten testbane. Den ene sensoren var litt usatabil på kjøkkenbordet, men med en lampe rett over fungerte alle som de skulle. Jeg har sett at noen har kritisert nøyaktigheten til Windows-baserte timere, men LapTimer 2000 ser ut til å være bra nok til min bruk. Rundetidene virket veldig stabile med konstant gass og ørsmå justeringer ga noen hundredeler utslag i riktig retning.
Gjorde også en artig oppdagelse. På den ovale banen med 12″ og 9″ svinger fikk jeg litt lavere rundetider i ytterste bane i forhold til innerste. Jeg har alltid tenkt at korteste bane er raskest. Kanskje jeg ikke trenger å fokusere så mye på å bygge bane med like lange spor, deg gjør det litt enklere å komponere et spennende oppsett.
