Jeg tok et grunnkurs i mikrokontrolere på høyskolen og ble litt fascinert. Da gikk det i Atmel og assembler. Senere prøvde jeg meg litt på egenhånd med PIC’er, men det ble aldri noe ut av det, muligens fordi jeg manglet skikkelig utstyr. For et drøyt år siden kjøpte jeg og en kollega EasyPIC3-utviklingssettet. Da skulle det bli lett å programmere alle typer PIC’er og teste dem i et fleksibelt miljø. Vi hadde store planer, men vi kom egentlig aldri i gang.
Her om dagen fikk jeg en grafisk LCD-modul i posten og jeg fant ut at jeg skulle jeg prøve igjen. Jeg installerte C-compileren, programmeringssoftware og drivere, men jeg fikk ikke liv i kortet. Det så ut som det gikk greit å skrive eksempelkode til PIC’en, men den oppførte seg ikke som ventet etterpå. Etterhvert fant jeg ut at USB-driveren hadde feilkode 10, “kan ikke starte”. Jeg byttet porter og reinstallerte flere ganger, men ingenting hjalp. De fleste tipsene jeg fant gikk på strømproblemer, men hub’en med egen strømforsyning skulle være bra nok. Til slutt fant jeg ut at kortet prøver å reservere mer enn 80% av USB-båndbredden. Selv om jeg koblet fra alt annet utstyr var det fortsatt ikke nok ledig kapasitet. Jeg måtte sette inn et ekstra USB-kort med separat kontroller til hver port (ikke intern hub) for å få det til å virke. Jeg kan ikke forstå at kortet trenger så mye båndbredde, det finnes jo RS232 programmerere som fungerer. Da det endelig var i gang hadde jeg ikke tid til mer enn å laste inn noen eksempler. Mer senere, jeg har noen veldig spennende ideer.
Tags: Frustrasjon, PC, PIC, Programmering, Software, USB