Første gangen jeg var og så på huset (før jeg kjøpte) så jeg fort hvor jeg skulle bygge garasje. Jeg tror jeg hadde planene klare før jeg så huset innvendig. Vidre fra der gårdsplassen slutter nå er det ca. 20m til naboen, dette er lett skrånende plen som i grunn ikke er brukelig til noe. Det jeg hele tiden har sett for meg er å forlenge gårdsplassen 5m (eller kanskje mer), hvis garasjen er i underkant av 10m blir det fortsatt 5m til grensa. Perfekt. Gårdsplassen er drøyt 7m bred, passer bra med bredden på en god dobbel garasje. Siden terrenget er skrått må vi grave en del ned i innerkant, da vil forhåpentligvis garasjen ruve veldig lite. Massene som graves ut er mer enn nok til å planere resten av tomta så den også blir mer brukbar. Vinn-vinn-situasjon på alle måter.
Jeg har snakket om dette lenge og alle har vært enige om at det er lurt, ingen tvil om at det er slik det bør gjøres, men det har ikke blitt mer enn snakk. I sommer gikk det opp for meg at det er bare tull å vente. Fast eiendom holder seg godt i pris og det kommer ikke til å bli billigere å bygge senere. Hvis jeg bygger nå får jeg mest glede av den. Jeg har jo 2-3 biler og flere store hobbyer. Bedre enn å ønske seg garasje i årevis og bygge rett før det er på tide å flytte.
For et par uker siden sa jeg at jeg ville bygge, det tok ikke så mange dagene før en kamerat dukket opp med tegninger og tilbud. I løpet av uka har jeg fått situasjonskart fra kommunen og i dag var en på befaring for gravejobben. Snekkeren vil visst støpe før snøen kommer. Satser på å få inn en byggesøknad i løpet av neste uke, det bør være plankekjøring. Garasjen blir knapt synlig for forbipasserende, bare en nabo som vil se den laveste møneveggen. Planen nå er 6,5m bredde, 7,5m dybde og takvinkel omtrent som huset (=romslig loft). Jeg mener det er en fordel å bygge i dybden, siden plassen bak garasjen ikke kommer til å være til noe uansett.
